Inspirert av Ole Sjølie?

Som en forlengelse av arbeidet mitt med «fri kalligrafi» begynte jeg rundt 1980 for alvor å lage bilde med akvarell og akryl-maling på papir — og akryl på treplater, blant annet kryssfinér. På det tidsunktet fikk jeg òg tak i finkornet Sahara-sand som hadde fløyet med vinden inn over Kanari-øyene, Denne sanda eksperimenterte jeg òg med å blande inn i akryl-fargen. Akryl er som kjent et plaststoff og egnet seg derfor særkilt godt til å bli tilført for eksempel denne sanda. Jeg eksperimenterte òg med å male plastomslag som mavarer var kommet i, og som var «mishandlet» av varmen i oppvaskmaskin. Mange av disse blei veldg fine. Òg tøystykke som var slitne etter lang tids bruk og vask, brukte jeg til dette.

Noe av det jeg satte pris på med dette, og som går igjen i mye av det jeg vever, er den tredimensjonale virkningen bilda ofte fikk. Sjøl om jeg naturligvs ikke forsto det da jeg hadde Ole Sjøli som lærer, og den tredimensjonale virkningen hos meg bare var en avglans av hvordan han jobbet — tror jeg at det jeg gjorde den gangen, var inpirert av måten han jobbet på.

Tredimensjonelle bilde, nesten skulpturelle, av Ole Sjølie