Dette er jeg
Dikt som ikke er dikt
Ingen kan si når et dikt begynner
Ingen kan si når et dikt tar slutt
Sier Cecilie Løveid
Jeg sier som japanske Ryôkan:
Først når vi er enige om at diktene mine ikke er dikt
Kan vi begynne å diskutere poesi
I 2013 begynte jeg å skrive små upreteniøse «dikt som ikke er dikt».. mest for «skivebordskuffen». Dette uttrykket, «dikt som ikke er dikt», har jeg fra den japanske buddhistmunken og poeten Ryōkan Taigu (良寛大愚) (1758–1831). Han levde store deler av livet som eremitt utenfor templets vegger, ute i skogen og naturen for øvrig. Han var stille og ukonvensjonell og tilhørte retningen Sōtō Zen. Ryōkan blir gjerne husket for sin diktning og sin kalligrafi. Uttrykket «dikt som ikke er dikt» sier, som alt som er igjen etter Ryōkan, noe sentralt om zen-buddhismen. Det fasinerer meg sterkt.
■ Tidligste liv: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Early_life
■ Fortellinger: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Stories_of_Ry%C5%8Dkan
■ Sitat: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Citations
■ Zazen: https://www.szba.org/what-is-zazen
Når jeg skriver disse små tekstene, følger jeg ikke de strenge reglene som gjelder i tradisjonell japansk poesi. Men jeg holder meg for de meste til korte, hverdagslige tekster tilsynelatende uten noen djupene -mening. Ofte ender de med et overraskende poeng eller noe annet uvemtet.
En konfekt med aprikossyltetøy inni
Vil jeg være for deg
Søt og syrlig på samme tid
Jo mer du spiser
Jo mer har du lyst på
«Jeg vil bruges og opbruges» sier såpestykket
I Klaus Rifbjergs dikt
Taigu Ryokan Poems
Too lazy to be ambitious,
I let the world take care of itself.
Ten days’ worth of rice in my bag;
a bundle of twigs by the fireplace.
First Days Of Spring – The Sky
First days of Spring-the sky
is bright blue, the sun huge and warm.
Everything’s turning green.
I watch people in the world
Throw away their lives lusting after things,
Never able to satisfy their desires,
Falling into deeper despair
4.
have you forgotten me
or lost the path here?
i wait for you
all day, every day
Blending with the wind,
Snow falls;
Blending with the snow,
The wind blows.
Rise Above
you must rise above
the gloomy clouds
covering the mountaintop
in this dream world
we doze
and talk of dreams —
dream, dream on,
oem
8.
My legacy —
What will it be?
Flowers in spring,
The cuckoo in summer,
9.
The thief left it behind:
the moon
at my window.
today’s begging is finished; at the crossroads
i wander by the side of hachiman shrine
talking with some children.
last year, a foolish monk;
at dusk
i often climb
to the peak of kugami.
deer bellow,
Midsummer —
I walk about with my staff.
Old farmers spot me
And call me over for a drink.
“When, when?” I sighed.
The one I longed for
Has finally come;
With her now,
With no mind, flowers lure the
butterfly;
With no mind, the butterfly visits
the blossoms.
This treasure was discovered in a bamboo thicket —
I washed the bowl in a spring and then mended it.
Like the little stream
Making its way
Through the mossy crevices
I, too, quietly
Slopes
of Mount Kugami—
in the mountain’s shade
a hut beneath the trees
You Stop To Point At The Moon In The Sky
You stop to point at the moon in the sky,
but the finger’s blind unless the moon is shining.
Yes, I’m truly a dunce
Living among trees and plants.
Please don’t question me about illusion and enlightenment —
When all thoughts
Are exhausted
I slip into the woods
And gather
Too Lazy To Be Ambitious
Too lazy to be ambitious,
I let the world take care of itself.
Ten days’ worth of rice in my bag;
a bundle of twigs by the fireplace.
Why chatter about delusion and enlightenment?
Listening to the night rain on my roof,
I sit comfortably, with both legs stretched out.