Opplevelse

Har opplevelse noe med veving og annen kunst å gjøre? Stiller du spørsmålet på denne måten,
må det opplagte svaret være er rungende JA. Likevel kan en ofte ha inntrykk av at opplevelse er
noe negativt, og altså ikke noe veving og annen kunst skal bry seg med.

Jeg forteller ofte om ei utstilling jeg en gang hadde på Blaker Gamle Aldersheim. De som kjenner
meg, veit at vevnadene mine ikke akkurat er av den «klassiske» , figurative typen. Ei gammel dame
gikk rundt og betraktet dem nøye. Og så sa hun lavmælt: «Jeg skjønner ingen ting av dette, jeg.»

Når jeg forteller dette så ofte, er det fordi det viser så tydelig at hun hadde en opplevelse der hun
gikk og så på vevnadene. Noen v il si en negativ opplevelse, hun opplevde jo at hun ikke forsto det
hun så. Men mon det. Hun hadde en opplevelse, det engasjerte henne. Og det er det som teller.
Hadde hun ikke sagt noe, var det kanskje et utrykk for likegyldighet. Og dét hadde vært trist. Men
reaksjonen hennes var nettopp det motsatte av likegyldighet, og altså positivt.

Sjølsagt syns jeg det er hyggeig når noen sier de syns det jeg lager, er fint. Kanskje de til og med
syns det er så fint at de ønsker seg det til odel og eie? Sånt inpirererer sjølsagt, og taler til min egen
forfengelighet.

Men samtidig: Er det dét som er kunstens oppgave, kunstens oppdrag? I det lange løp vil kanskje
ikke kunst som bare er «snill», engasjere noe særlig, gi noen stor opplevelse til den som ser på? Nei,
da tror jeg mer på kunst som protesterer, provoserer, på «stygg» kunst. Kunst som ikke er «stygg»
bare for å være det, men for å få fram et budskap som er vanskelig, eller umulig, å få fram på annen
måte.

Jeg blei en gang bedt om å lage noe til et arrangement for Cuba. Hvordan skulle jeg løse det?
Resultatet blei at jeg tok utgangangspunkt i det cubanske flagget, men samtidig lagde litt om på
det. Sjøl syntes jeg ikke resultatet blei så gæærnt. Men jeg oplevde sterkt at det ikke helt falt i god
jord hos de som hadde bedt meg. Ventet de et cubansk flagg uten at det var gjort noe miksmaks
med det? Opplevde de resultatet som respektløst? Høflige som de var, sa de ingen ting. Men jubelen
sto ikke akkurat i taket. Jeg syntes imidlertid, og syns stadig, ikke resulatet var så hakkande gærnt.

Opplevelse kan være så mangt. Det kan være avsky, det kan være opplevelse av ikke å forstå, det
kan være følelsesmessige protest. Men det kan òg være det motsatte: Beundring kanskje, nytelse
kanskje. Og mye, mye mer. Men uansett om opplevelsen er såkalt «positiv» eller såkalt «negativ»,
synes jeg den er verdifull og bør tas vare på. Det eneste som virkelig er negativt, er, som nevnt,
likegyldighet