«Klistrebilde»

I forlengelsen av den gryende interessen for «fri kalligrafi» rundt 1980-åra, begynte jeg å male med akvarell og akyl på papir — og med akryl på treplater, blant annet på kryssfilér. Jeg hadde fått tak i et glass med sand fra Sahara; den var fløyet med vinden inn over Kanariøyene. Denne sanda kombinerte jeg med akrylmalinga. Akryl er jo som kjent et farget plaststoff, og egnet seg derfor godt til å bli blandet med sand og andre stoff. Andre ting som grass, vel utbrukte kluter, og mye annet brukte jeg òg, og limte det fast med akrylmalinga som «lim».

Vegen var imiddlertid ikke lang fra dette til det jeg kaller «klistrebilde». Jeg studerte bøker om collage og vekten gikk for meg sakte men sikkert over på å kombinere akrylmaling på treplater med Sahara-sand, utbrukte kluter, og mangt snnet som jeg fant på gater og streder der jeg gikk. Se for eksempel her. Jeg sammenliknet meg sjøl med Espen Askeladd som tok vare på all verdens ting som ingen andre syntes var noe å bry seg om. Og vant både kongsdattera og halve kongeriket på det.

Espen vant både kongsdattera og halve kongeriket.

Jeg har sikret meg en bunke tre-«fliser» som blei kjøpt inn for å ha på verandagolvet. Da vinteren kom viste det seg imidlertid at den gjorde dem stygge. Nå har jeg sikret meg de minst stygge som jo faktisk er ganske pene. Disse skal jeg bruke til å bygge «klistrebilda» på.

Jeg er ikke ordentlig i gang med «klistrebilda» ennå. Det skyldes flere forhold, blant annet at vi flyttet fra Nordkisa i Ullensaker til Vilberg i Eidsvoll, at jeg må få ryddet meg en arbeidsplass på rommet mitt her, helse, og andre ting, Men planene er klare, og jeg lengter etter å komme i gang.

Det er lenge sida jeg har hatt ei utstilling nå. Den siste utstillinga jeg var med på, var juletorg i Galleri Jessheim i 1918. Men når jeg nå kommer i gang med «klistrebilda», vil jeg forsøke å få til ei utstilling, eller flere, med dem. Og naturligvis skal de få sin egen sal i NettGalleriet mitt, www.vevkunst.no.