Klassekampen, «Venstresidas dagsavis», for 4. juli, skriver Eirin Andresen Betten et lite, men meget interessant intervju med bildekunstneren Marius Martinussen som står bak bildet over.
– Hvorfor det abstrakte som uttrykk? spør Eirin Andresen Betten. Og Marius Martinussen svarer:
– Det er en frihet i det abstrakte. Så fort man begynner å male figurativt, blir det ofte en historie, men i det abstrakte kan man jobbe med andre ting, som en gradering eller en fin farge.
– Hvorfor har du valgt å bli billedkunstner?
– Det bestemte jeg meg for ganske tidlig, i tida da jeg var elleve år og gikk på kunstskole. Det var et kall, noe som appellere, jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort. Jeg hadde en veldig appettitt for å se bilder. Da jeg var 20 år, kom internett, som en ustoppelig kilde av bilder. Og internett må jo benyttes til noe annet enn tull.
– Trenger den abstrakte kunsten å ha et politisk budskap?
– Nei, svarer Marius Martinussen. – Men man tar stilling med en gang man ikke snakker om eventuelle debatter i samfunnet. Men det er mange som klistrer på meninger i abstrakte uttrykk som man ikke trenger. Om man skal være en politisk kunstner, kan man kanskje velge et annet medium enn det abstrakte uttrykket.