Morbærtrær fotografert i Szentendre, Pest fylke i Ungarn. Silkeormen hører til gruppen av Nattsvermere, og er plassert i familiegruppen Silkespinnere (Bombycidae). Silkeorm spiser hovedsakelig bladene på morbærtrær. Silkeormer har god appetitt og spiser morbærblader både dag og natt og vokser svært fort. Silkeorm er opprinnelig fra Nordøst-Kina, men holdes i oppdrett over hele verden, blant annet tenfor Oslo. Larvene oppdrettes til de kommer til puppestadiet. Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist. Mest kjent er «dyrket silke» fra silkeormen (Bombyx mori) som også kalles silkespinner. Den spiser bladene på morbær-treet og bruker dette til å produsere (fra to spinnevorter) to fibrointråder limt sammen med serisin (silkelim, silkebast) som er gjennomsiktig og vannløselig, med varierende grad av farge (hvit, gul, rosa). Tråden er sterk og elastisk grunnet molekylkjedenes foldebladstruktur. Produksjon av silke foregår i dag over hele verden, Kina er den største produsent. Det var ifølge den kinesiske mytologi, keiserinne Leizu som ca. 2700 f.Kr. satt under et morbærtre. En kokong falt i hennes varme tekopp og hun oppdaget tråden og fikk plantet morbærtrær, og skal også ha funnet opp haspelteknikken for å kombinere flere enkelttråder til en tråd som er tilstrekkelig sterk.Morbærtrær fotografert i Szentendre, Pest fylke i Ungarn. Silkeormen hører til gruppen av Nattsvermere, og er plassert i familiegruppen Silkespinnere (Bombycidae). Silkeorm spiser hovedsakelig bladene på morbærtrær. Silkeormer har god appetitt og spiser morbærblader både dag og natt og vokser svært fort. Silkeorm er opprinnelig fra Nordøst-Kina, men holdes i oppdrett over hele verden, blant annet tenfor Oslo. Larvene oppdrettes til de kommer til puppestadiet. Kokongen er laget av en sammenhengende tråd som er mellom 300 og 900 meter. Kokongene blir lagt i kokende vann som dreper puppen (larven). Det varme vannet gjør det også lettere å nøste opp silketråden i kokongen. Den kokte silkeormen blir ofte spist. Mest kjent er «dyrket silke» fra silkeormen (Bombyx mori) som også kalles silkespinner. Den spiser bladene på morbær-treet og bruker dette til å produsere (fra to spinnevorter) to fibrointråder limt sammen med serisin (silkelim, silkebast) som er gjennomsiktig og vannløselig, med varierende grad av farge (hvit, gul, rosa). Tråden er sterk og elastisk grunnet molekylkjedenes foldebladstruktur. Produksjon av silke foregår i dag over hele verden, Kina er den største produsent. Det var ifølge den kinesiske mytologi, keiserinne Leizu som ca. 2700 fvt. satt under et morbærtre. En kokong falt i hennes varme tekopp og hun oppdaget tråden og fikk plantet morbærtrær, og skal også ha funnet opp haspelteknikken for å kombinere flere enkelttråder til en tråd som er tilstrekkelig sterk.