18.08.2018
n vevnad, både bildevevnad og annen vevnad, består av loddette tråder (renning) som er bundet sammen med vannrette tråder (innslag). Renning og innslag står til vanlig, men ikke alltid, vinkerett på hverandre,» har jeg skrevet tidligere (http://gjessing.as/informasjonssentral/2017-2/bindingslaere/).Soumak er noe helt annet. «Soumak er en fletteteknikk og ser ut som en flette. […] Soumak testet jeg ut her og jeg synes det skapte et fint uttrykk ved bruk av ubleket ull. Jeg testet også ut soumak ved bruk av bleket ullgarn. Dette synes jeg kan minne om ”naturens vevere`s” (edderkoppenes) eget arbeid. Soumak har en overflate som minner om strikkete masker”» (Carina Hansen: Fordypningsoppgave Kunst og håndverk, 5- 10 trinn Våren 2016, https://carha88.files.wordpress.com/2016/06/fordypningsoppgaven.docx).
Egentlig er ikke soumak vevteknikk i det hele tatt, men det var vært brukt så mye i vår moderne vesterlandske tradisjon til å kante vevnader øverst og nederst at det blir reknet med som en vevteknikk likevel.
Framgangsmåte
Bildet under viser hvordan du vever med soumak-teknikk. Tegning av Chiswick Chap, WikiMedia (https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Soumak#/media/File:Soumak_weave.jpg)
Grunnprinsippet for soumak er sånn: Tråden blir lagt framover over én renningstråd, tilbake under den samme, og framovver over den samme igjen. Så blir dette gjentatt for hver renningstråd.
Dette er den enkleste form for soumak. Men soumaken kan òg bli lagt over flere renningstråder, for eksempel over to eller fire – som på bildet der det går over to. I gamle dager brukte de ofte så tynne tråder at dette var veldig vanlig.
Åpen og låst
Det er to måter å legge inn tråden på når en skal lage en soumak-linje.
Ønsker en en låst soumak, legger en tråden fram over og tilbake under renningstråden, sånn at tråden på tilbaketur smettes inn under foregående slyng som lukker, eller låser, denne.
Ønsker en en åpen soumak, går en fram på samme måten, men sånn at tråden på tilbaketur blir liggende ulåst over forrige slyng.
Soumak i flater
Bildet under viser en flott, engelsk soumak-vevnad, fra det 19. hundreår (Av ukjent geogisk vever, Foto: Marla Mallett. WikiMedia, https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Soumak#/media/File:Borchaliu_Soumak_Mafrash.jpg).
Skal vi veve flater i soumak, må vi alltid legge bunninnslag mellom hvert soumak-innslag. En flate i soumak uten bunninnslag vil være elastisk som et strikketøy i innslagsretningen.
Langs skrå og loddrette linjer
Soumak kan òg bli lagt på skrå, altså langs en tappet linje, eller loddrett. Prinsippet er det samme som for vannrette linjer.
Som konturer i en flate
Vi kan òg bygge konturer i faste flater med soumak. Dette er kjent som «flygende nål». I «Innføring i billedvev» viser Maria Brekke Koppen et eksempel på dette i en koptisk vevnad.
Historie
Se her hva Store Norske Leksikon skriver om soumak (https://snl.no/soumak): «Soumak, orientalsk vevteknikk hvor mønsterinnslaget legges rundt renningstrådene slik at det ferdige resultatet ligner kontursting. Kan veves med bunninnslag mellom mønsterinnslagene. En tilsvarende teknikk, slyngsmett (sv. snärjvev), kjennes i Norden fra vikingtiden (bl.a. Osebergfunnet) og middelalderen. Her danner bunninnslagene en reell bunn for mønsterfigurene, i motsetning til den orientalske soumak, hvor mønsterinnslaget vanligvis dekker hele flaten.»
Soumak har òg vært i bruk i brikkevev i jernalderen. Det handler om å lage mønster med en ekstra innslagstråd. Helgalandsbåndet (om lag 500 i.v.t.) er ett eksempel, Osebergfunnet (om lag 840 i.v.t.) et annet (i alle fall etter det de fleste sakkyndige tror). Soumak blir en gang i blant reknet som en strikketeknikk. For eksempel skriver det danske ukebladet Familie Journal om «strikket soumak-sjal» (https://www.familiejournal.dk/haandarbejde/strikkeopskrifter/strikkeopskrifter-til-hende/smukt-strikket-soumak-sjal.