oe av det spennende med bildevevnad og bildeveving, synes jeg, er overflaten. Den blir naturligvis ulik etter hva slags garn, og hva slags teknikk en bruker når en vever. Men jeg bruker forholdsvis grovt garn, og overflaten blir deretter. I det siste har jeg ofte brukt mindre grovt garn dobbelt, og overflaten blir deretter. Når jeg skriver «dobbelt», mener jeg at jeg bruker to tråder samtidig. De legger seg gjerne «oppå hverandre» i vevnaden, noe som gjør at de bygger mer opp i høyden (nesten like mye som det grovere garnet jeg ellers bruker, men ikke i tjukkelsen, så den mindre grove virkningen forblir intakt.
Som jeg har skrevet om tidligere, er noe av kvalitetstegnet på bildevevnader, de «ribbene» som danner seg der innslaget krysser varpet. Det er som med vaniljekrem. De ørsmå prikkene som noen ganger er i kremen, er et kvalitetstegn: Det du ser, er vaniljekornene. Ser du ikke små, svarte prikker i kremen, er det ikke vanilje i den. Da er den smaksatt med kunstig, kjemisk framstilt smakstoff.
Sånn er det òg med bildevevnader. «Ribbene» viser at dette ikke er hvilket som helst slag vevnad, det er virkelig bildevev.
Men siden disse «ribbene» viser seg på overflaten, er de òg med på å gjøre bildevevnader ekstra spennende. Jeg tenker ofte på dette når jeg sitter foran veven og jobber – eller «bare» ser. Farger er spennende – ja, og farger er jo òg en side ved overflaten. De kan være «stygge» eller «pene», og kombinasjonene av dem kan være «stygge» eller «pene». Men uansett – og framfor alt – kan de være fasinerende, spennende, engasjerende.
Men ved sida av fargene, og særlig om våren og sommeren når det er så mange farger ute, opplever jeg «den skupturelle virkningen» i overflaten spennende. Da blir ofte det jeg vever enda grovere i overflaten, og mindre fargesprakende, enn om utpå høsten og om vinteren. Det er ikke noe jeg planlegger, jeg bare legger merke til, år etter år, at det blir gjerne sånn.
Så når jeg tenker «overflate» tenker jeg oftest på «den skupturelle virkningen» i overflaten, ikke i samme grad på fargene. Sjøl om de òg er uhyre viktige, skal arbeidet bli bra.