usker du at det kom en liten artikkel i Galleriet om det interessante nettidsskriftet «Handwoven» som du kan få tilsendt rgelmessig, gratis, som e-post. I siste nummer åpner «Handwoven» med en spennende artikkel av Sarah Neubert om «Woven Flow: Weaving As Meditation» (se her).

Sarah Neubert åpner artikkelen med å gjengi en rekke vitnesbyrd fra eget og andres liv om hvordan det å meditere har gitt henne og andre et bedre og sunnere liv psykologisk sett.

Lucy Poskit som bor og vever i Victoria, British Columbia, forteller for eksempel: «A couple of years ago I developed a chronic case of insomnia. . . . It was the lowest I’d ever been: incredibly depressed, medicated, exhausted, and afraid. I spent my days worrying about if I’d be able to sleep at night, and my nights worrying about how I was going to function the next day without any sleep. The insomnia went on for months . . . until I started weaving again.»

Tegan Frisino som holder til i Hudson Valley, New York, sier: «My weaving meditations are usually the time when my anxiety stops — at least for a few hours. I am not wrapped up inside my own head, but I am listening to my body move, the loom settling into the rhythm, and my breath.»

Flyttilstanden

Nå går Sarah Neubert over til å skrive om det å veve som en måte å meditere på. Hun tar tak i begrepet «flyt» eller «flyttilstand», utviklet av den ungarske psykologen Mihaly Csikszentmihalyi (1975-) i 1970-åra. Marian Lie skriver om dette: «Har du hørt om begrepet «flyt/flow» eller det å være i «sonen» når du f.eks trener? […] Flyt er en total og helhjertet tilstedeværelse i aktiviten du gjør. Det er en fullstendig fokusert motivasjon hvor du finner balanse mellom utfordringen du står over ( aktiviteten), og ferdigheter. […] Når du kommer i denne tilstanden så vil alt rundt deg «forsvinne» da hele din oppmerksomhet er rettet mot selve aktiviteten. Det kjennes nesten som å være i en trance, man glemmer på en måte både tid og sted, og andre distraherende ting rundt, som man til vanlig blir oppmerksom på, er som blåst bort. Det morsomme er også at om du har trent opp imot en time med ekstrem tung trening, hvor du føler du har tatt deg helt ut og er utmattet, så kan det faktisk være at det er nettopp her du kan komme til å oppleve flyt. Om det skjer, så blir ironisk nok videre trening en lek, det er LETT…nettopp fordi du er kommet i flyttilstand. Dette vil jo være fantastisk for en langdistanseløper f.eks, som løper flere timer i strekk. For en som trener vekttrening derimot, med fokus på maks en times økt, så bør man kanskje øve på å komme i flyt tidligere..!?» (Se her.)

Å veve = å meditere

Denne «flyttilstanden» er ofte omtalt i samband med kunstnerisk aktivitet, men alle kan sikkert oppleve den om de hengir seg fullstendig til det de gjør. Jeg tenker òg at det religiøse mystikere skriver om og kan omtale som å «bli ett med Gud» eller bildelig talt som et «bryllup med Jesus», er en form for «flyttilstand».

Som andre kunstnere, kan òg vevere oppleve at «når jeg selv kommer i sonen under en aktivitet så forsvinner alt annet rundt, jeg «føler» aktiviteten istedet.. Plutselig går alt lekende lett og blikket er ofte festet på et bestemt punkt. Hørselen er som skrudd av, jeg enser ikke ting rundt, absolutt all energi går til treningsøkta. Etter lang oppvarming, hvor blodsirkulasjonen er satt skikkelig igang opplever jeg også at skuldrene senkes, pulsen går mye saktere og tid og rom er visket bort» (se her.)

Hensikt

Sarah Neubert, som altså sjøl er en røynd vever, skriver at for lettere komme i denne tilstanden, bør du puste dypt et øyeblikk eller to og gjøre deg bevisst at hensikten din ved å sitte ved veven ikke har noe med vevarbidet å gjøre. Hun skriver at dufor eksempel kan s til deg sjøl: «I dag, ved veven, ønsker jeg tretti minutt i fred og stillhet.» Eller: «I dag, ved veven, ønsker jeg å oppleve enhet med min egen kropp.» Eller, kunne jeg tilføye sjøl: Forsøk å la alle tanker fly vekk. Mystikere, for eksempel innen buddhismen, snakker om tankene som fugler som setter seg på hodet ditt. Bare la dem sitte, uten å vie dem noen oppmerksomhet, og når de flyr vekk så flyr de vekk – det òg uten at du vier det noen oppmerksomhet.

֍