vår vesterlandske tradisjon deler vi gjerne «vev» inn i to: Bildevev og annen vev. Det meste vi møter av tekstiler, er vevd ved hjelp av «annen vev». For min del jobber jeg med billdevev. Hva skiller bildevev fra «annen vev»?
Norsk Billedvev som holder kurs i billdevev, eller «kunstvev» som det òg blir kalt, skiver på nettstedet sitt (https://www.norskbilledvev.no): «Definisjonen på billedvev er at innslaget ikke er kontinuerlig fra den ene siden til den andre, men legges inn for hånd i ønsket lengde slik at det dannes et bilde.»
Dette kan høres svært «teknisk» ut. Men når jeg står overfor en vevnad, hvordan kan jeg da avgjøre om den er vevd med bildevev eller ikke? Som eksempel kan vi bruke bildet nedenfor. Dette er enklest å se på de ensfargete feltene. Der kan du se loddrette «ribber» med jevne mellomrom. Dette er steder der det går en renningstråd der innslaget er «snudd»: Innslaget er ikke lagt fra den ene sida av vevnaden til den andre, men bare fra en sånn «ribbe» til den ved sida av. Når dette blir gjort på denne måten, og tilsvarende med naboinnslaget, blir det dannet sånne «ribber».
Ofte er bildevevnad sett på som «finere» enn annen vesterlandsk vevnad. Dét er naturligvis bare tull. Hvor «fint» det er, kommer an på helt andre ting enn hvilken teknikk som ble brukt. Men går vi først inn på disse premissene, kan vi sammenlikne dette med å lage mat. Vanilje blir brukt i mange retter, ikke minst i mange desserter og kaker. Men er det virkelig vanilje som er brukt, eller en kjemisk smaksetterlikning? Virkelig vanilje er små frø som er behandlet på en særskit måte, og som en kan se som bittesmå svarte prikker i desserten eller kaken. Er det ikke sånne små prikker, er det heller ikke vanilje. Da er det «vaniljesukker» eller andre kjemiske smaksetterlikninger, samme hva som står på innpakningen.
På liknende måte er det med vevnader. Ser du sånne «ribber», er det bildevevnad. Er det ikke det, er det gjort med «annen vev», samme hva andre måtte fortelle deg om saken. En annen sak er at dette kan være vanskelig å se, særskilt om det er detaljerte og intrikate mønstre på vevnaden: Da kan det være nyttig å huske at det er disse «ribbene» som gjør mønstrene mulige å få til, og at mønstrene følger dem.