Skip to content
  • HJEM
    • Maleri A
    • Vevnader A
    • Vevnader B
    • Vevnader C
  • Vestibyle
    • Nyheter i Galleriet
      • 01/2026: Allmuens forsvarer
        • Veawing Today
    • Det private Galleri. Av Dag Solhjell.
    • Vedlikehold av tekstil. Av Karin Kristiansen.
    • WordPress. Av WordPress Team.
    • Spennende kunstnere
      • Spennende kunstnere A
        • Sissel Aurland
        • Ole Sjølie
        • Jan Groth
      • Spennende kunstnere B
        • Bas Vlam
        • Astrid Wikstrøm
        • Tone Behncke
  • Utstillinger
    • År 2007
      • 2007: X-Art
        • FORUM for kultur og internasjonalt samarbeid
    • År 2009
      • 2009: Kulturhuset Jessheim
        • Ullensaker Kulturhus
    • År 2011
      • 2011: Bibliotket jessheim
        • Jessheim Bibliotek
    • År 2014
      • 2014: Galleri Askøy
        • Siv Høgtun
      • 2014: Gamle Blaker Aldershjem
        • Måmedens kunstner, Gamle Blaker Aldershjem
      • 2014: StasjonsGalleriet Frogner
        • Følgeskriv StasjonsGalleriet
        • Leieavtale StasjonsGalleriet
    • År 2018
      • 2018. Juletorg Galleri Jessheim
        • Galleri Jessheim
  • Meldingsblad
    • År 2018
      • 03/2018: Skjørtet til kona
      • 04/2018: Vevde bilder i Galleri Jessheim
    • År 2019
      • 01/2019: Nye vevnader
      • 02/2019: «Tekstilkunst i Norge»
      • 03/2019: Rieko Takahashi
      • 03b/2019: Klässbols Linneväveri
      • 04/2019: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2020
      • 01/2020: Handwoven
      • 02/2020: Å veve = å meditere
      • 03/2020: «Inspiration»
      • 04/2020: Elise Storsveen
    • År 2021
      • 01/2021: Otobong Nkanga
      • 02/2021: Borgny Svalastog
      • 04/2021: Inspirasasjonens gatefulle kraft
    • År 2022
    • År 2023
      • 01/2023: Dette er kunst
      • 02/2023: «Begjær og vevsperre»
      • 03/2023: Ikat – spennende og vanskelig
      • 04/2023: Kunstig intelligens og veving
    • År 2024
      • 01/2024: Veving i Trondheim år 1000-1350
      • 02/2024: Sveriges eldste klesplagg
      • 03/2024: Kunsten skal redde oss alle
      • 04/2024: «Den bankende rytme»
    • År 2025
      • 01/2025: Kunsten er sandheden om hverdagslivet
      • 02/2025; Kunst er det vi ikke veit
      • 03/2025: Om frihet
      • 04/2025: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2026
      • 01/2026: Allmuens forsvarer
        • Weaving Today
  • Search Icon

Bildevev og annen vev

Bildevev og annen vev

vår vesterlandske tradisjon deler vi gjerne «vev» inn i to: Bildevev og annen vev. Det meste vi møter av tekstiler, er vevd ved hjelp av «annen vev». For min del jobber jeg med billdevev. Hva skiller bildevev fra «annen vev»?

Norsk Billedvev som holder kurs i billdevev, eller «kunstvev» som det òg blir kalt, skiver på nettstedet sitt (https://www.norskbilledvev.no): «Definisjonen på billedvev er at innslaget ikke er kontinuerlig fra den ene siden til den andre, men legges inn for hånd i ønsket lengde slik at det dannes et bilde.»

Dette kan høres svært «teknisk» ut. Men når jeg står overfor en vevnad, hvordan kan jeg da avgjøre om den er vevd med bildevev eller ikke? Som eksempel kan vi bruke bildet nedenfor. Dette er enklest å se på de ensfargete feltene. Der kan du se loddrette «ribber» med jevne mellomrom. Dette er steder der det går en renningstråd der innslaget er «snudd»: Innslaget er ikke lagt fra den ene sida av vevnaden til den andre, men bare fra en sånn «ribbe» til den ved sida av. Når dette blir gjort på denne måten, og tilsvarende med naboinnslaget, blir det dannet sånne «ribber».

Ofte er bildevevnad sett på som «finere» enn annen vesterlandsk vevnad. Dét er naturligvis bare tull. Hvor «fint» det er, kommer an på helt andre ting enn hvilken teknikk som ble brukt. Men går vi først inn på disse premissene, kan vi sammenlikne dette med å lage mat. Vanilje blir brukt i mange retter, ikke minst i mange desserter og kaker. Men er det virkelig vanilje som er brukt, eller en kjemisk smaksetterlikning? Virkelig vanilje er små frø som er behandlet på en særskit måte, og som en kan se som bittesmå svarte prikker i desserten eller kaken. Er det ikke sånne små prikker, er det heller ikke vanilje. Da er det «vaniljesukker» eller andre kjemiske smaksetterlikninger, samme hva som står på innpakningen.

På liknende måte er det med vevnader. Ser du sånne «ribber», er det bildevevnad. Er det ikke det, er det gjort med «annen vev», samme hva andre måtte fortelle deg om saken. En annen sak er at dette kan være vanskelig å se, særskilt om det er detaljerte og intrikate mønstre på vevnaden: Da kan det være nyttig å huske at det er disse «ribbene» som gjør mønstrene mulige å få til, og at mønstrene følger dem.


Jo Gjessing,
Vormvikstubben 53,
2080 Eidsvoll, Norge.
Mobil: 45.41.33.68
E-post: | jo@gjessing.as |

MELDINGSBLADET
Fire ganger i året (i januar, april, juli, oktober) sender jeg et Meldingsblad gratis som e-post som en hilsen til venner og kjente — og til andre jeg tror kan ha interesse av det. Du kan òg bestille det, eller lese det i Galleriet mitt på Iinternettet, under seksjonen «Meldingsblad»

Du kan bestille NettGaleriets Meldingsblad gratis fire ganger i året her. Klikk på <Bestill nå>-knappen!

GODT SAGT:
Kunst kan tolkes på mange måter. Hver kunstart har ulike lesemåter, som hver gir nye meninger. 
(NasjonalMuseet. Oslo.)

GODT SAGT:
«De som ser det som sin oppgave å begrense kunsten, gjør det i virkelighetens navn. Kunst er til forargelse ved at den demonstrerer at ikke alt kan forstås, at det finnes noe som ikke faller på plass i systemet i det verdensbildet vi kaller «virkeligheten». I forhold til politikkens, religionens eller økonomenes språk, snakker kunstnerne, som Killingberg uttrykker det, «feil språk». Problemet er ikke at kunstens språk er feil, men at de rette språkene har brakt oss i en situasjon hvor den eneste løsning er mer produksjon, samtidig som det er ressursplyndring og overkonsumpsjon som er problemet. Kunst er ikke kommunikasjon, kunst er motstand mot den runddans av selvsagte sannheter som er massemedienes virkelighet! Den største kunsten for oss alle er å prøve nye måter å føle, tenke og forholde oss til andre på,»
(Andreas G. Lombnæs,
profesor emeritus
i litteraturvitenskap)

GODT SAGT:
«Kompromisser er sjelden særlig bra i denne konteksten her, det å stille ut kunsten man lager må nesten være en risikosport hvis det skal være noen vits. Litt som å svømme så langt ut i havet man orker – orker man å svømme tilbake, hadde man jo orket å svømme enda lenger ut. Og da er det jo juks.»
(Tommy Olsson i Klassekampen
20-10.2025)

© 2025   Drevet av WordPress med NisargPro tema