ar du tenkt på hvorfor alle «olabukser» og andre «olaklær» har akkurat den samme blåfargen, indigo? «Det er sikkert på grunn av påvirkning fra USA, det òg,» sier du kan hende. Og dét er naturligvis riktig. Men er dét hele forklaringa?
Det finnes om lag 800 planteslag som inneholder et stoff som sammen med oksygen danner indigo-farge. Likevel er det bare noen få som inneholder så mye av dette stoffet at det er bryet verdt å farge vevnader elller annet med det. Den mest kjente av disse er bønneplanten Indigofera tinctoria, ekte indigo. Ulike sted i verden, for eksemepel i Laos, bruker de andre planter, for eksempel akantusplanten Strobilanthes cusia. Indigo er det eldste fargestoff man kjenner, og er funnet brukt i bånd hos mumier i Egypt. Naturlig indigo stammer fra Bengal i Øst-India, og navnet betyr «fargen fra India». Fargestoffet finnes også i en snegleart i Middelhavet.
Disse plantene har vært brukt til å farge vevnader og annet med i tusenvis av år. De eldste indigoblå tekstilene ble nylig gravd fram av arkeologer i Perú og ble datert til 4.000 før vår tidsrekning.
I moderne tid har etterspørselen etter indigo vært tett knyttet til bomullens seierstog gjennom verden. Under den industrielle revolusjonen ble bomullsplagg billigere enn lin- og ullplagg. Men til gjengjeld viste bomullen seg som vanskelgere å farge enn lin og ull. Indigopigmentet var det eneste som ville feste seg på bomullsfibrene. Til gjengjeld gjorde indigofargen vevnadene mer bestandige fordi den la seg rundt fibrene. Da den tyske utvandreren Levi Strauss på 1870-tallet tok til å lage arbeidsklær, var derfor bomull og indigo i kombinasjon det naturlige valget. Det er ikke for ingen ting at mange «olabukser» er av merket Levis.
■■■■■■■■■■■■■■■■■■■■
På bildet: Indigofera tinctoria, ekte indigo.