jølve prinsippet som en vevnad er bygd opp etter, er enkelt. Det er et sett med loddrette tråder («renning») og et sett vanrette tråder («innslag»). Til vanlig ligger innslagstrådene vinkelrett på renningstrådene, men ikke alltid. Innslagstrådene går vekselvis (til vanlig annenhver gang) over renningstrådene og vekselvis (til vanlig annenhver gang) under.
For å lage en vevnad på denne måten, bruker en en vev. Men en «vev» kan være så mangt: Alt fra en stor, klassisk kinesisk vev som rekker fra golv til tak og betjenes av to personer, til en enkel «kabylsk vev» eller «plakevev» som ikke består av annet enn en treplanke med én spiker i den ene enden og for eksempel fem spiker i den andre.
En kabylsk vev kan du bruke til å lage pene vevde bånd med, for eksempel pynteborder til drakten din, armbånd eller vevde slips (!). Resultatet, vevnaden, likner på det du får med en «brikkevev», men mange mener at kabylsk vev er enklere å hådtere for barn enn brikkevev fordi renningen er spent opp på en planke. I følge Ung Husflid kommer denne veven fra Kabylia i Algerie, sjøl om Wikipedia stiller et spørsmålstegn ved dette. Når kabylene vever, slår de ofte staur ned i bakken og lager renning mellom dem. Da blir det lang renning, og ofte må man være to for å veve (https://no.wikipedia.org/wiki/Plankeveving). På nettstedet til Ung Husflid kan du få en detaljert oppskrift på hvordan du brukler veven.