Skip to content
  • HJEM
    • Maleri A
    • Vevnader A
    • Vevnader B
    • Vevnader C
  • Vestibyle
    • Nyheter i Galleriet
      • 01/2026: Allmuens forsvarer
        • Veawing Today
    • Det private Galleri. Av Dag Solhjell.
    • Vedlikehold av tekstil. Av Karin Kristiansen.
    • WordPress. Av WordPress Team.
    • Spennende kunstnere
      • Spennende kunstnere A
        • Sissel Aurland
        • Ole Sjølie
        • Jan Groth
      • Spennende kunstnere B
        • Bas Vlam
        • Astrid Wikstrøm
        • Tone Behncke
  • Utstillinger
    • År 2007
      • 2007: X-Art
        • FORUM for kultur og internasjonalt samarbeid
    • År 2009
      • 2009: Kulturhuset Jessheim
        • Ullensaker Kulturhus
    • År 2011
      • 2011: Bibliotket jessheim
        • Jessheim Bibliotek
    • År 2014
      • 2014: Galleri Askøy
        • Siv Høgtun
      • 2014: Gamle Blaker Aldershjem
        • Måmedens kunstner, Gamle Blaker Aldershjem
      • 2014: StasjonsGalleriet Frogner
        • Følgeskriv StasjonsGalleriet
        • Leieavtale StasjonsGalleriet
    • År 2018
      • 2018. Juletorg Galleri Jessheim
        • Galleri Jessheim
  • Meldingsblad
    • År 2018
      • 03/2018: Skjørtet til kona
      • 04/2018: Vevde bilder i Galleri Jessheim
    • År 2019
      • 01/2019: Nye vevnader
      • 02/2019: «Tekstilkunst i Norge»
      • 03/2019: Rieko Takahashi
      • 03b/2019: Klässbols Linneväveri
      • 04/2019: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2020
      • 01/2020: Handwoven
      • 02/2020: Å veve = å meditere
      • 03/2020: «Inspiration»
      • 04/2020: Elise Storsveen
    • År 2021
      • 01/2021: Otobong Nkanga
      • 02/2021: Borgny Svalastog
      • 04/2021: Inspirasasjonens gatefulle kraft
    • År 2022
    • År 2023
      • 01/2023: Dette er kunst
      • 02/2023: «Begjær og vevsperre»
      • 03/2023: Ikat – spennende og vanskelig
      • 04/2023: Kunstig intelligens og veving
    • År 2024
      • 01/2024: Veving i Trondheim år 1000-1350
      • 02/2024: Sveriges eldste klesplagg
      • 03/2024: Kunsten skal redde oss alle
      • 04/2024: «Den bankende rytme»
    • År 2025
      • 01/2025: Kunsten er sandheden om hverdagslivet
      • 02/2025; Kunst er det vi ikke veit
      • 03/2025: Om frihet
      • 04/2025: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2026
      • 01/2026: Allmuens forsvarer
        • Weaving Today
  • Search Icon

Norsk (?) ull

Norsk (?) ull

pelsaurasene stammer fra den gammelnorske sauen, den eldste og opprinnelige sauerasen i Norge. Den opprinnelige sauerasen i Norge blir òg kalt gammel norsk sau, steinaldersau, uteganger eller villsau. Rasen utgjør om lag 15% av sauen i Norge. Av saueull bruker jeg bare spelsauull, blant annet på grunn av den fine glansen. Jeg kjøper dels ferdigfarget ull (fabrikkfarget) og dels ufarget ull som jeg farger sjøl (sjølfarget). Jeg bruker òg mye ufarget ull (sauekvit) som den er.

Lofoten Wool er et lite firma, drevet av kunsthåndverkeren og sauebonden Ragnhild Lie på Vestvågøy. Hun benytter seg imidlertid i liten grad av egen ull når hun får garn til eget fima. Mest får hun ull fra Røst og andre bønder i Lofoten. Miljøvennlig, kortreist, reint og naturlig er varemerket til garnet fra Lofoten Wool. – Jeg har alltid vært interessert i ull og gikk på bildevevkurs da jeg gikk på ungdomsskolen, sier Ragnhild Lie til «Norsk Husflid».

Norsk Pelsull er et spennende garn spunnet av ull fra norsk pelssau. Norsk pelssau er en blanding av norsk blå og grå spelsau og svensk gotlandsfår. Ullen er glansfull og mohairlignende. Garnet får en spesiell glans, det er blankt og mykt. Plaggene som strikkes av norsk pelsull blir varme, myke, blanke og lette.

Folk fra Hillesvåg Ullvarefabrikk utenfor Bergen holder ofte foredrag om denne fetteren til Gotlandsfår. Da kaller de det gjerne for «småpoteten». Tidligere ble småpoteter gjerne gitt til grisene: Småpoteter var dårlig verdsatt som menneskemat. Nå får vi dem imidlertid servert på de fineste gourmet-spisesteder. Noe liknende har skjedd med Norsk pelsull. Tidligere var dette en råvare med lav verdi. Nå er dette annerledes. Nå ser en på denne naturlig melerte ulla med nye øyne.

Crossbredsau blir de vanligste sauerasene kalt i Norge. Av disse er Norsk kvit sau den mest vanlige. I hovedsak er det Norsk kvit sau som leverer mest ull til det strikkegarnet en finner i butikkene. Og sjølve drivkraften bak garnet du finner der, er den fineste høstulla, og gjerne lammeull – i mye av garnet fra Rauma Ullvare, Hillesvåg Ullvarefabrikk og noen garnsorter fra Sandnes Garns. Grunnstammen i Crossbredsau er ellers ulike krysninger av rasene dalasau, Rygjasau, steingar og Sjeviotsau blandet med ulike utenlandske raser. Norsk kvit sau utgjør mellom 70% og 80% av sauen i Norge.

Alpakka må en snart rekne som en norsk rase. Alpakka er en variant av kamelen og kommer opprinnelig fra Perù. I norsk kultur er alpakkaen kjent fra uttrykket «Du store alpakka», som er brukt når en er overraska eller forferda. Uttrykket stammer fra lektor Tørrdal i Stompa-bøkene, som kom på norsk i slutten av 1950-åra.

Merino stammer fra Spania. Sauerasen gir mye, finfibret ull. I dag kommer merino først og fremt fra Australia, New Zealand, Argntina og Sør-Afrika. Merino-ull har i stor grad kommet i skuddet på grunn av at det er så mjukt. Mjukhet blir ofte framført som ensbetydende med «høy kvalitet».
Norsk ull?

Ikke all ull som blir kalt «norsk», kommer fra Norge. Dale Garn bruker for eksempel ikke ull fra Norge, men spinner garnet sitt i Kina med ukjent opphav for ullen. Dale Garn var den fjerde store aktøren av norske spinnerier og ble kjøpt opp av Gjestal, nå House of Yearns. Viking Garn har verken produksjon i Norge eller bruker norsk ull, uansett navnet «Viking Garn» eller hvor mange norske flagg de markedsfører seg med. Dette er leitt, for norsk ull tenger virkelig å øke markedsandelen sin. Strikkegarn blir solgt så ulla fyker, men for eksempel ull til å veve med selger for dålig. Her burde Norges Husflidslag se en oppgave som et supplement til Ullåret 2017.

■■■■■■■■■■■■■■■■■■■■

Kilder: «Norsk Husflid» nummer 5/2012 og 2/2016, og Wikipedia.


 

Jo Gjessing,
Vormvikstubben 53,
2080 Eidsvoll, Norge.
Mobil: 45.41.33.68
E-post: | jo@gjessing.as |

MELDINGSBLADET
Fire ganger i året (i januar, april, juli, oktober) sender jeg et Meldingsblad gratis som e-post som en hilsen til venner og kjente — og til andre jeg tror kan ha interesse av det. Du kan òg bestille det, eller lese det i Galleriet mitt på Iinternettet, under seksjonen «Meldingsblad»

Du kan bestille NettGaleriets Meldingsblad gratis fire ganger i året her. Klikk på <Bestill nå>-knappen!

GODT SAGT:
Kunst kan tolkes på mange måter. Hver kunstart har ulike lesemåter, som hver gir nye meninger. 
(NasjonalMuseet. Oslo.)

GODT SAGT:
«De som ser det som sin oppgave å begrense kunsten, gjør det i virkelighetens navn. Kunst er til forargelse ved at den demonstrerer at ikke alt kan forstås, at det finnes noe som ikke faller på plass i systemet i det verdensbildet vi kaller «virkeligheten». I forhold til politikkens, religionens eller økonomenes språk, snakker kunstnerne, som Killingberg uttrykker det, «feil språk». Problemet er ikke at kunstens språk er feil, men at de rette språkene har brakt oss i en situasjon hvor den eneste løsning er mer produksjon, samtidig som det er ressursplyndring og overkonsumpsjon som er problemet. Kunst er ikke kommunikasjon, kunst er motstand mot den runddans av selvsagte sannheter som er massemedienes virkelighet! Den største kunsten for oss alle er å prøve nye måter å føle, tenke og forholde oss til andre på,»
(Andreas G. Lombnæs,
profesor emeritus
i litteraturvitenskap)

GODT SAGT:
«Kompromisser er sjelden særlig bra i denne konteksten her, det å stille ut kunsten man lager må nesten være en risikosport hvis det skal være noen vits. Litt som å svømme så langt ut i havet man orker – orker man å svømme tilbake, hadde man jo orket å svømme enda lenger ut. Og da er det jo juks.»
(Tommy Olsson i Klassekampen
20-10.2025)

© 2025   Drevet av WordPress med NisargPro tema