Reaksjon på tida vi lever i?

25.05.2018

ommerens nummer av «Norsk Husflid» (3/20189) er i postkassene. Her skriver Berit Solhaug et referat fra et «nettverkstreff» som Nettverk vev Trøndelag holdt nylig. Referatet har fått overskriften: «Vevinteressen rett til værs» (side 10-11). På dette treffet var det bildeveving som sto i fokus, noe foredragsholdere med navn som Solveig Lønmo og Randi Lium (hun som blant annet har vevd med «twist-papir») vitnet om. Interessant var det da òg at treffet ble holdt i Hannah Ryggen-salen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Hannah Ryggen var jo, som vi veit, en meget verdsatt og kjent bildevever.

Husflidskonsulent Sidsel Skjelfjord som sto sentralt i å legge planene for treffet, sa til Berit Solhaug og «Norsk Husflid:

– Jeg ventet rundt 30, og så kom det nesten 90.

Jeg har tidligere på dette stedet (Blitt populært?) skrevet om at veving, og da kan hende særlig bildevev, er ferd med å bli populært igjen. Den gangen baserte jeg òg tankene på opplysninger jeg fikk ved å lese «Norsk Husflid».

En kan gjøre seg mange tanker omkring dette. Hva var det for eksempel ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som inspirerte William Morris og førte til Arts&Crafts-bevegelsen, og dermed blant annet til at kalligrafi-kunsten ble vekket opp igjen – og som førte til internasjonale strømninger som påvirket vevinteressen òg her i landet seint på 1800-tallet? Sånn seniorforsker og tidligere direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Jan Lauritz Opstad, fortalte om på treffet. Vi kjenner til at «industrialiseringen startet på 1700-tallet i Storbritannia med oppfinnelsen av dampmaskinen, og spredte seg raskt til andre europeiske land, samt USA», men òg at i Norge «mot slutten av 1800-tallet vokste nye industrigrener fram. De store forandringene i landbruket på denne tiden blir kalt det store hamskiftet. Den økte effektiviseringen førte til avviklingen av husmannsystemet, og arbeidere i jordbruket søkte inn til byene for å ta arbeid på fabrikkene. Mange valgte å utvandre til USA. Norge fikk nye kommunikasjoner, den første jernbanestrekningen ble åpnet i 1854» (Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Industrialisering).

Og er det noe liknende vi ser i dag? I dag ser vi ikke så mye til en revolusjon av den typen som industrialiseringa på 1700-, 1800- og begynnelsen av 1900-tallet førte til. Men vi ser en annen revolusjon vokse fram: dataifiseringa og robotifiseringa i dag fører blant annet til at enkelt-mennesket lett blir seg sjøl nok, lett mister trua på en virkelighet større og annerledes enn den vi ser rett foran øynene, og lett mister trua på at livet har mening og verdi. Og masseproduksjonen for eksempel av klær, langt borte fra oss, gjør at vi lett mister sansen for kvalitet og det saktegående arbeidet, refleksjonen, håndverket.

Om det jeg har skrevet her sier noe om den tida vi lever i, og som vi må tru kommer mer og mer – er det lett å forstå at det oppstår en motreaksjon, liknende den William Morris og Arts&Crafts-bevegelsen sto for. For alt henger sammen, sånn vi har hørt. Mange lengter etter det det som ikke er «fake news» (Donald Trump), det nære, det som er preget av kvalitet, det ekte. Og da vender mange seg for eksempel til meditasjon, stillhet, kunsthåndverk – og altså òg til vev (bildevev og annen vev).

Berit Solhaug avslutter referatet sitt med disse orda: «På dette første nettverkstreffet var tyngden lagt på billedvev, men meningen er at fokus skal skifte og senere samlinger kan ta for seg andre typer vev, som bruks- og nyttevev. I meningsutvekslingen etter foredragene kom deltakerne med flere forslag til hvordan nettverket kan utvikle seg videre, blant annet ble det foreslått å ta kontakt med tilsvarende nettverk som har fungert en stund: i Østfold, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Og det stadig tilbakevendende spørsmålet: hvordan få yngre til å begynne å veve, ble stilt, en utfordring å ta med seg til kommende samlinger. (Nasjonalgalleriet åpner en stor Gerhard Munthe-utstilling 8. juni).»

■■■■■■■■■■■■■■■■■■■■

Bildet: Hans og Hannah Ryggen fotografert ca. 1935–1940. Sistnevnte en meget verdsatt og kjent bildevever som Hanna Ryggen-salen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er oppkalt etter. Bildet er fra Byhistorisk samling, Oslo Museum, via digitaltmuseum.no (https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25078001). Fotograf ukjent.