31.08.2018

ona hadde for lenge sida et fint skjørt som hun etter lang tid bestemte seg for at hun ville å sy om. Da la hun det i kista med uferdige sy-prosjekt. Der ble det imidlertid liggende i flere år – til hun fant ut at hun aldri kom til å gjøre det ferdig. Derfor ga hun stoffet til meg, slik at jeg kunne bruke det i en vevnad. Skjørtestoffet til kona hadde finfine farger og et fint mønster. Med forbehold om at fargene ikke har kommet helt til sin rett på bildet – det så sånn ut:

Jeg hadde begynt på en ny vevnad da jeg ble sjuk og havnet på sjukehus. Mens jeg var der, sto veven med den uferdige vevnaden oppspent. Da jeg kom hjem igjen etter å ha vært i helsevesenets varetekt i halvannet år eller noe sånt, begynte jeg så smått på den uferdige vevnaden igjen. Nå strimlet jeg opp det fine stoffet fra skjørtet til kona og brukte det som innslag i vevnaden.

Rive stoffet opp i strimler

Da jeg tok til å rive stoffet opp i strimler, viste det seg at det ikke samarbeidet ordentlig. Blant annet hadde kona tråklet litt på skjørtestoffet før hun valgte å legge det i kista. De hvite tråkletrådene ble med i stoffstrimlene. Det er ikke lettt å se på bildet, men på den ferdige vevnaden kan du se de hvite tråkletrådene «blande seg inn» i bildet, i alle fall om du ser veldig godt etter. Dessuten hadde de smale stoffstrimlene veldig lett for å ryke når jeg reiv dem av stoffet. Da ble de så korte at jeg ikke kunne bruke dem. Det virket som om stoffet var litt «råttent». Det ble òg mange tynne, tynne tråder som la seg hurter-til-bulter utenom stoffstrimlene. I en annen sammenheng ville dette ha blitt sett på som et stort problem. Jeg valgte imidlertid å la de tynne trådene være som de ville. Dét kan du se på den ferdige vevnaden: Alle de tynne trådene i de samme fargene som skjørtestrimlene, ligger i stor grad fast oppå resten av vevnaden. Der gir de en ekstra spennende effekt.

Resultatet

Da ble det seende sånn ut:

Fargene veksler mellom nyanser mellom rødbrunt og bleikere gult, med litt blått innimellom, som på det opprinnelige skjørtet – og med de tynne «uskikkelige» trådene fint oppå.

Dét var, i all korthet, historien om skjørtet til kona.