Skip to content
  • HJEM
    • Maleri A
    • Vevnader A
    • Vevnader B
    • Caprize Vevnader C
  • Vestibyle
    • Vedlikehold av tekstil
    • Rettigheter
    • Infokapsler (cookies)
    • Spennende kunstnere
      • Astrid Wikstrøm
      • Bas Vlam
      • Jan Groth
      • Ole Sjølie
      • Tone Behncke
    • Nyheter i Galleriet
      • 03/2025: Om frihet
    • Viktige sitat
      • Å bruke sinnet
      • Det vi ikke vet
      • Den glade vitenskap
      • Et tomt ord
      • Å knekke koden
      • Kunst er motstand mot den runddans av selvsagte sannheter
      • Forteller noe jeg ikke vet hva er.
  • Utstillinger
    • År 2007
      • 2007: x-art
    • År 2009
      • 2009: Kulturhuset, Jessheim
    • År 2011
      • 2011: Biblioteket, Jessheim
    • År 2014
      • 2014: Galleri Askøy
      • 2014: StasjonsGalleriet, Frogner
      • 2014: Gamle Blaker aldersheim
    • År 2018
      • 2018: Juletorg i Galleri Jessheim
  • Meldingsblad
    • År 2018
      • 03/2018: Skjørtet til kona
      • 04/2018: Vevde bilder i Galleri Jessheim
    • År 2019
      • 01/2019: Nye vevnader
      • 02/2019: «Tekstilkunst i Norge»
      • 03/2019: Rieko Takahashi
      • 03b/2019: Klässbols Linneväveri
      • 04/2019: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2020
      • 01/2020: Handwoven
      • 02/2020: Å veve = å meditere
      • 03/2020: «Inspiration»
      • 04/2020: Elise Storsveen
    • År 2021
      • 01/2021: Otobong Nkanga
      • 02/2021: Borgny Svalastog
      • 04/2021: Inspirasasjonens gatefulle kraft
    • År 2022
    • År 2023
      • 01/2023: Dette er kunst
      • 02/2023: «Begjær og vevsperre»
      • 03/2023: Ikat – spennende og vanskelig
      • 04/2023: Kunstig intelligens og veving
    • År 2024
      • 01/2024: Veving i Trondheim år 1000-1350
      • 02/2024: Sveriges eldste klesplagg
      • 03/2024: Kunsten skal redde oss alle
      • 04/2024: «Den bankende rytme»
    • År 2025
      • 01/2025: Kunsten er sandheden om hverdagslivet
      • 02/2025; Kunst er det vi ikke veit
      • 03/2025: Om frihet
  • Search Icon

Karminrødt: spanjolenes stolthet

Karminrødt: spanjolenes stolthet

↑ Karmin som omtales her, blir brukt blant mye annet til å farge garn med, og har sånn stor betydning òg i vevsammenheng. «Cochenillelus (Dactylopius cocchus) er en art i familien Dactylopiidae som hører til blant skjoldlusene. Disse lusene brukes til fremstilling av fargestoffet karmin, som brukes både til farge i mat, kosmetikk, tekstiler og i maling. Cochenillelus kommer opprinnelig fra Mexico, hvor aztekerne kjente til at de kunne brukes til å lage farge. Også Maya-kulturen kjente til lusenes gode egenskap som farge. Da europeerne kom til Mexico tok de med seg lus til Kanariøyene i Europa. De er også innført i Spania, Algerie og Australia» (Bildetekst og bilde: Wikipedia).

02.01.2019

nsekter gir oss flere farger enn brunsvart eikegalleblekk. De er også ansvarlige for en vakker, dyp, lyssterk rødfarge, en eksklusiv handelsvare fra de spanske koloniene i flere hundre år, fortsatt i bruk i både mat og sminke.

Fargestoffet karmin utvinnes fra hunner av en skjoldlus (Dactylopius coccus), et fingerneglstort underlig insekt, iblant kalt cochenille-lus på norsk. Det lever naturlig i Sør- og Mellom-Amerika, der hunnen tilbringer hele livet på samme flekken, fastklemt og uten vinger, under et beskyttende skjold på en fikenkaktus. Og bare så det er sagt: Skjoldlus har ingenting med hodelus å gjøre – de er like langt fra hverandre i den systematiske inndelingen av insekter som en sel fra en flaggermus blant pattedyra.

Fargestoffet var kjent for både aztekerne og mayaene lenge før europeerne kom, og de avlet fram en variant som ga kraftigere rødfarge. Siden rødfarge var både vanskelig og dyrt å framstille i senmiddelalderens Europa, ble tørkede skjoldlus en svært viktig vare fra de spanske koloniene, rangert på høyde med sølv i verdi. Karmin ga nemlig intense og sterke rødfarger som tålte sollys uten å blekne. De britiske soldatenes «redcoats» ble farget med karmin, og Rembrandt brukte fargen til sine malerier.

Siden de tørkede insektene var små og beinløse, og dette var før mikroskopets tid, var det i Europa lenge uklart om karminkornene stammet fra en plante, et dyr eller var et mineral. Spanjolene tviholdt på hemmeligheten i nesten 200 år for å sikre monopolet og de enorme inntektene det lille insektet ga dem.

I dag kommer karmin hovedsakelig fra Peru. Fargestoffet, med E-nummer E120, brukes i mange mat- og drikkevarer, som jordbærsyltetøy, Campari, yoghurt, juice, sauser og rødt smågodt. Dessuten vil du finne det i ulike typer sminke, som leppestift og øyenskygger.»

(Teksten er med takk hentet fra: Anne Sverdrup-Thygeson: «Insektenes planet» (Oslo, 2018).)

MELDINGSBLAD:
Fire ganger i året — i januar, april, juni, oktober — sender jeg ut et Meldingsblad som en hilsen til venner og kjente — og til andre jeg tror kan ha interesse av det. Meldingsbladet inneholder stoff i tilknytning til det du finner i dette Galleriet, det vil si om veving, vevnader og annen kunst. Du kan òg finne det i Galleriet mitt på Internettet, under seksjonen «Meldingsblad» — se menyen

| Bestill Meldingsblad |

VEVDE BILDE I GALLERIET

MIN ADRESSE:

Jo Gjessing,
Vormvikstubben 53,
2080 Eidsvoll, Norge.
Mobil: 45.41.33.68.
E-post: | jo@gjessing.as |

VEVDE BILDE I GALLERIET

«Kjøp ikke kjente kunstnere, gamle kunstnere. Kjøp det som De synes er nytt og godt, rart og merkelig.» (Edvard Munchs råd til Rolf Stenersen.)

© 2025   Drevet av WordPress med NisargPro tema