Skip to content
  • HJEM
    • Maleri A
    • Vevnader A
    • Vevnader B
    • Caprize Vevnader C
  • Vestibyle
    • Vedlikehold av tekstil
    • Rettigheter
    • Infokapsler (cookies)
    • Spennende kunstnere
      • Astrid Wikstrøm
      • Bas Vlam
      • Jan Groth
      • Ole Sjølie
      • Tone Behncke
    • Nyheter i Galleriet
      • 03/2025: Om frihet
    • Viktige sitat
      • Å bruke sinnet
      • Det vi ikke vet
      • Den glade vitenskap
      • Et tomt ord
      • Å knekke koden
      • Kunst er motstand mot den runddans av selvsagte sannheter
      • Forteller noe jeg ikke vet hva er.
  • Utstillinger
    • År 2007
      • 2007: x-art
    • År 2009
      • 2009: Kulturhuset, Jessheim
    • År 2011
      • 2011: Biblioteket, Jessheim
    • År 2014
      • 2014: Galleri Askøy
      • 2014: StasjonsGalleriet, Frogner
      • 2014: Gamle Blaker aldersheim
    • År 2018
      • 2018: Juletorg i Galleri Jessheim
  • Meldingsblad
    • År 2018
      • 03/2018: Skjørtet til kona
      • 04/2018: Vevde bilder i Galleri Jessheim
    • År 2019
      • 01/2019: Nye vevnader
      • 02/2019: «Tekstilkunst i Norge»
      • 03/2019: Rieko Takahashi
      • 03b/2019: Klässbols Linneväveri
      • 04/2019: Dyrisk kraft i billedform
    • År 2020
      • 01/2020: Handwoven
      • 02/2020: Å veve = å meditere
      • 03/2020: «Inspiration»
      • 04/2020: Elise Storsveen
    • År 2021
      • 01/2021: Otobong Nkanga
      • 02/2021: Borgny Svalastog
      • 04/2021: Inspirasasjonens gatefulle kraft
    • År 2022
    • År 2023
      • 01/2023: Dette er kunst
      • 02/2023: «Begjær og vevsperre»
      • 03/2023: Ikat – spennende og vanskelig
      • 04/2023: Kunstig intelligens og veving
    • År 2024
      • 01/2024: Veving i Trondheim år 1000-1350
      • 02/2024: Sveriges eldste klesplagg
      • 03/2024: Kunsten skal redde oss alle
      • 04/2024: «Den bankende rytme»
    • År 2025
      • 01/2025: Kunsten er sandheden om hverdagslivet
      • 02/2025; Kunst er det vi ikke veit
      • 03/2025: Om frihet
  • Search Icon

Silke: prinsessestoff

Silke: prinsessestoff

↑ Teksten er med takk hentet fra: Anne Sverdrup-Thygeson: «Insektenes planet» (Oslo, 2018).
ilke er vakkert bølgende, sterkt, men lett kjølig mot huden og med en helt egen glans. Et ekskusivt materiale. Ikke rart at silke fra silkespinneren – larven til sommerfuglen Bombyx mori, ofte kalt silkeorm – lenge var forbeholdt den kinesiske keiseren og hans aller nærmeste.

Silkens historie er som et eventyr fra Tusen og én natt – eksotisk, men brutalt, og med uklare skiller mellom myter og fakta. To sterke kvinner har en sentral plass i legendene. Aller først, hele 2600 år før vår vestlige tidsregning tar til, satt den kinesiske prinsessen Lei-Tsu under et morbærtre i keiserpalassets hage og drakk sin te, da en kokong fra en silkeorm falt fra treet ned i prisessens te. Lei-Tsu forsøkte å fjerne den, men på grunn av varmen løste kokongen seg opp. Den ble til den nydeligste tråd, så lang at den dekket hele hagen. Og aller innerst i kokongen lå en liten larve. Lei-Tsu innså straks hvilke muligheter som lå i dette, og fikk keiserens tillatelse til å plante flere morbærtrær og dyrke fram flere silkeormer. Hun lærte kvinnene ved keiserhoffet å spinne silketrådene sammen til en tråd som var sterk nok til å veve med, og la slik grunnlaget for Kinas silkeproduksjon.

Silkeproduksjonen skulle bli en viktig kulturell og økonomisk faktor i Kina i flere tusen år. Fremdeles er landet verdens største produsent av silke, og den dag i dag legges kokongene i kokende vann forå drepe puppene og løsne de tynne silketrådene.

Kina voktet silkens hemmeligheter godt og lenge. Etter hvert ble handelsrutene som kalles Silkeveien, mellom Kina og middelhavlandene, åpnet. Silke var en viktig vare her. For romerne elsket silke! Men enkelte mente disse nye, nesten gjennomsiktige stoffene var umoralske. Noen gikk så langt som å si at silkekjolene nærmest var en oppfordring til utroskap, siden de skjulte så lite.

Uansett kan man lure på om det snarere var mengden gull som forlot Romerriket for å betale for silken, enn stoffet i seg selv, som enkelte fant umoralsk. For Kinas monopol på silkeproduksjon ga landet store inntekter. Derfor var det også strengt forbudt å spre hemmeligheten. Forsøk på å smugle larver eller egg av silkeorm ut fra Kina ble straffet med døden.

Til slutt glapp hrmmrligheten likevel ut, nok en gang med en kvinne som sental, om vi skal tro en annen av de mange legendene. Det heter seg at en kinesisk prinsesse gifter seg med prinsen av Khotan, som var et buddhistisk kongedømme vest i nåtidens Kina, langs Sillkeveien. Vev utreiden, i sitt kunsferdig oppsatte hår, smuglet prinsessen med seg silkeormegg og frø fra morbærtreet. Slik ble hemmeligheten spredt, monopolet brutt og flere andre land startet silkeproduksjon. I dag produseres mer enn 200.000 tonn silke årlig til bruk i klær, sykkeldekk og kirurgisk sytråd. I hovedsak er det silkespinneren som er produksjonsdyret, selv om et par beslektede arter også er i bruk.»

MELDINGSBLAD:
Fire ganger i året — i januar, april, juni, oktober — sender jeg ut et Meldingsblad som en hilsen til venner og kjente — og til andre jeg tror kan ha interesse av det. Meldingsbladet inneholder stoff i tilknytning til det du finner i dette Galleriet, det vil si om veving, vevnader og annen kunst. Du kan òg finne det i Galleriet mitt på Internettet, under seksjonen «Meldingsblad» — se menyen

| Bestill Meldingsblad |

VEVDE BILDE I GALLERIET

MIN ADRESSE:

Jo Gjessing,
Vormvikstubben 53,
2080 Eidsvoll, Norge.
Mobil: 45.41.33.68.
E-post: | jo@gjessing.as |

VEVDE BILDE I GALLERIET

VISDOMSORD:

KUNST OG DRØM
kunsten er å skape
sine drømmer i en annen
så drømmene og kunsten
kan skape noe sammen

[Fra: Greta Anne Jotun:
«I vår fornemmelse av tid»
Lyrikkforlaget, 2023]


UVITENHET HUSER VISDOM
Alt jeg trodde jeg forsto
forsvant
i den store sammenhengen

[Fra: Tor Arne Jørgensen:
«Forstandens Fjolleri»
Lyrikkforlaget, 2024]

]

© 2025   Drevet av WordPress med NisargPro tema