I 2013 begynte jeg å skrive små upreteniøse «dikt som ikke er dikt».. mest for «skivebordskuffen». Dette uttrykket, «dikt som ikke er dikt», har jeg fra den japanske buddhistmunken og poeten Ryōkan Taigu (良寛大愚) (1758–1831). Han levde store deler av livet som eremitt utenfor templets vegger, ute i skogen og naturen for øvrig. Han var stille og ukonvensjonell og tilhørte retningen Sōtō Zen. Ryōkan blir gjerne husket for sin diktning og sin kalligrafi. Uttrykket «dikt som ikke er dikt» sier, som alt som er igjen etter Ryōkan, noe sentralt om zen-buddhismen. Det fasinerer meg sterkt.

■ Tidligste liv: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Early_life

■ Fortellinger: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Stories_of_Ry%C5%8Dkan

■ Sitat: https://en.wikipedia.org/wiki/Ry%C5%8Dkan#Citations

■ Zazen: https://www.szba.org/what-is-zazen