n vevnad, både bildevevnad og annen vevnad, består av loddette tråder (renning) som er bundet sammen med vannrette tråder (innslag). Renning og innslag står til vanlig, men ikke alltid, vinkerett på hverandre. Renning og innslag kan være bundet sammen på mange ulike måter. Den disiplinen som beskriver ulike måter å gjøre det på, blir kalt «bindingslære». Bindingslæren opererer med tre tre hovedgrupper bindinger:

• Toskaftbinding: Dette er den som blir mest brukt, og som jeg òg stort sett har brukt i mine bilder.
• Kyperbinding: Kjenneteknes ved at bindingene flytter seg én renningstråd for hvert innslag. I bildet nedenfor som jeg vevde for Cuba-foreningen, ser du kyperbinding som de skråstilte blå og hvite stripene, resten er toskaft.
• Sarengbinding er sterkt dominert av ett trådsystem, enten av renningen eller av innslaget. På overflaten kjennes stoffet glatt ut når du stryker det i den trådretningen det er dominert av, enten det er dominert av renningen eller innslaget. Lysrefleksjonen vil være ulik etter om lyset faller i den ene trådretningen eller den andre.

Jeg leser Inger Johanne Rasmussens «Vevboka – Tekstil og redskap» (2001) til øyet blir stort og vått. Dessverre skriver hun ikke først og fremst om bildevev, så en utfordring er å finne ut hva som er anvendelig i min sammenheng og hva som ikke er det. Men det er veldig mye å lære i den òg. Blant annet skriver hun mye nettopp om ulike typer bindinger. Jeg har lyst til å prøve ut en del av det, og se hvordan resultatet blir i min sammenheng.

---