Norsk (?) ull
pelsaurasene stammer fra den gammelnorske sauen, den eldste og opprinnelige sauerasen i Norge. Den opprinnelige sauerasen i Norge blir òg kalt gammel norsk sau, steinaldersau, uteganger eller villsau. Rasen utgjør om lag 15% av sauen i Norge. Av saueull bruker jeg bare spelsauull, blant annet på grunn av den fine glansen. Jeg kjøper dels ferdigfarget ull (fabrikkfarget) og dels ufarget ull som jeg farger sjøl (sjølfarget). Jeg bruker òg mye ufarget ull (sauekvit) som den er.
Lofoten Wool er et lite firma, drevet av kunsthåndverkeren og sauebonden Ragnhild Lie på Vestvågøy. Hun benytter seg imidlertid i liten grad av egen ull når hun får garn til eget fima. Mest får hun ull fra Røst og andre bønder i Lofoten. Miljøvennlig, kortreist, reint og naturlig er varemerket til garnet fra Lofoten Wool. – Jeg har alltid vært interessert i ull og gikk på bildevevkurs da jeg gikk på ungdomsskolen, sier Ragnhild Lie til «Norsk Husflid».
Norsk Pelsull er et spennende garn spunnet av ull fra norsk pelssau. Norsk pelssau er en blanding av norsk blå og grå spelsau og svensk gotlandsfår. Ullen er glansfull og mohairlignende. Garnet får en spesiell glans, det er blankt og mykt. Plaggene som strikkes av norsk pelsull blir varme, myke, blanke og lette.
Folk fra Hillesvåg Ullvarefabrikk utenfor Bergen holder ofte foredrag om denne fetteren til Gotlandsfår. Da kaller de det gjerne for «småpoteten». Tidligere ble småpoteter gjerne gitt til grisene: Småpoteter var dårlig verdsatt som menneskemat. Nå får vi dem imidlertid servert på de fineste gourmet-spisesteder. Noe liknende har skjedd med Norsk pelsull. Tidligere var dette en råvare med lav verdi. Nå er dette annerledes. Nå ser en på denne naturlig melerte ulla med nye øyne.
Crossbredsau blir de vanligste sauerasene kalt i Norge. Av disse er Norsk kvit sau den mest vanlige. I hovedsak er det Norsk kvit sau som leverer mest ull til det strikkegarnet en finner i butikkene. Og sjølve drivkraften bak garnet du finner der, er den fineste høstulla, og gjerne lammeull – i mye av garnet fra Rauma Ullvare, Hillesvåg Ullvarefabrikk og noen garnsorter fra Sandnes Garns. Grunnstammen i Crossbredsau er ellers ulike krysninger av rasene dalasau, Rygjasau, steingar og Sjeviotsau blandet med ulike utenlandske raser. Norsk kvit sau utgjør mellom 70% og 80% av sauen i Norge.
Alpakka må en snart rekne som en norsk rase. Alpakka er en variant av kamelen og kommer opprinnelig fra Perù. I norsk kultur er alpakkaen kjent fra uttrykket «Du store alpakka», som er brukt når en er overraska eller forferda. Uttrykket stammer fra lektor Tørrdal i Stompa-bøkene, som kom på norsk i slutten av 1950-åra.
Merino stammer fra Spania. Sauerasen gir mye, finfibret ull. I dag kommer merino først og fremt fra Australia, New Zealand, Argntina og Sør-Afrika. Merino-ull har i stor grad kommet i skuddet på grunn av at det er så mjukt. Mjukhet blir ofte framført som ensbetydende med «høy kvalitet».
Norsk ull?
Ikke all ull som blir kalt «norsk», kommer fra Norge. Dale Garn bruker for eksempel ikke ull fra Norge, men spinner garnet sitt i Kina med ukjent opphav for ullen. Dale Garn var den fjerde store aktøren av norske spinnerier og ble kjøpt opp av Gjestal, nå House of Yearns. Viking Garn har verken produksjon i Norge eller bruker norsk ull, uansett navnet «Viking Garn» eller hvor mange norske flagg de markedsfører seg med. Dette er leitt, for norsk ull tenger virkelig å øke markedsandelen sin. Strikkegarn blir solgt så ulla fyker, men for eksempel ull til å veve med selger for dålig. Her burde Norges Husflidslag se en oppgave som et supplement til Ullåret 2017.
■■■■■■■■■■■■■■■■■■■■
Kilder: «Norsk Husflid» nummer 5/2012 og 2/2016, og Wikipedia.